Snart er det jol igjen – høytiden for konsum og for filantropi er over oss, men er filantropi egentlig av det gode? Kamerat E. og Urokråka drøfter i denne episoden temaet med eksempler og erfaringer fra Trondheim og England.

I denne episoden dykker vi ned i historien om norsk anarkisme fra 1970-tallet til i dag. Med i studio er aktivist, forfatter og politiker Jan Bojer Vindheim som blant annet var med på etableringen av Gateavisa på 1970-tallet.

I denne episoden diskuteres kjønn, trans og skeive spørsmål. Målet som drøftes er «total kjønnsfrigjøring» og om tiden er inne for å gå forbi kjønn? Med i studio er Luca Dalen Espseth, Norges kanskje mest kjente transaktivist. Podcasten ble spilt inn i forbindelse med Skeive Opprørsdager juni 2021.

I denne episoden får du høre litt om nasjonalismen som finnes på venstresida og hvordan den utarter seg.

God kampdag kamerater! I denne episoden tar Kamerat E. fra redakjsonen en prat med historiker og aktivist Ole-Jørgen om historien bak 1. Mai og syndikalismens rolle i norsk arbeiderkamp.

I denne episoden av Bråkmakern-poden står nytelsen i sentrum med temaet hedonisme.

Hva er klimaangst? hvordan håndterer vi det? kan klimaangst være positivt?

I denne episoden av Bråkmakern-poden snakker redaksjonen om det evig aktuelle temaet klimaangst, med gjest: Apayauq.

Regjeringen ved statsrådene Høie og Melby la 18. februar fram et lovforslag om en ny rusreform. En reform som vill endre dagens praksis med straff for bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk. Ikke uventet har forslaget til å redusere fokuset på straff vekket sterke reaksjoner, fra heftig bifall til skrape og høylytte utsagn i favør en fortsatt hard straffelinje. I ordskiftet har det florert med misoppfattelser og beviste feiltolkninger, ikke minst fra reformens motstandere. Ofte brukes begreper som liberalisering, legalisering og frislipp om det som i virkeligheten er en endring fra et repressivt system med fengsel og bøter til et noe mindre repressivt system med tvang og behandling. Selv om regjeringens forslag til reform står milevidt fra den legalisering av for eksempel cannabis som i dag skjer i flere deler av verden er reformen blitt sagt å være en av de viktigste sosialpolitiske reformene i Norge de siste tiårene. En reform som mange av dem som arbeider tett med de som til nå har måtte bære tyngden av en hard straffelinje hilser velkommen. Norge har lenge vært av landene i Europa med størst dødelighet som følge av overdoser, narkotikaforbrytelser er for mange starten og fortsettelse på en kriminell løpebane og det er ingen ting som tyder på at forbud og straff i seg selv hindrer bruk og misbruk.

Om regjeringens reform skal kunne gå gjennom trengs et flertall i Stortinget. Støtten fra partier som MdG, Rødt og SV er alene ikke tilstrekkelig. For at reformen skal gå gjennom må minst et av partiene FrP, SP eller AP gå inn for reformen. SP har gitt tydelige signaler på de ikke støtter en endring bort fra straff, i alle fall ikke for unge brukere og at de er villige til å ta en omkamp etter høstens valg om de skulle tape nå. FrP er vage, men indikerer på sin side motstand, dette er også i tråd med den tøffere linjen bort fra liberalismen som kommer med Listhaug som snart overtar roret etter Jensen. Arbeiderpartiet, sitter dermed med nøkkelen. Men partiet er splittet mellom unge og urbane som støtter reform (og kanskje i det stille skulle ønske at den gikk enda lenger) og distrikts AP som ønsker å tviholde på straff som reaksjon. I Trøndelag står AUF imot gamle partiprofiler som Jo Stein Moen og Tore O. Sandvik. Hva partileder Jonas G. Støre mener er ikke kjent offentlig. Befolkningen er delt, men undersøkelser gjengitt i mange aviser viser at et flertall er i mot reform og for straff, dette gjør nok også at spesielt populister i partier som SP, AP og FrP vill kvie seg ekstra for å gi denne seieren til regjeringen.

Bråkmaker redaksjonen mener reformen er et skritt i riktig retting, at fengsel ikke er et egnet middel og at store bøter er en byrde til dem som allerede i dag sliter mest økonomisk. Samtidig er reformen også utilstrekkelig, den skadelige linja fra krigen mot narkotika videreføres, fortsatt ville forbudslinjas negative virkninger på samfunnet være der, selv om ting blir noe lettere for den enkelte bruker. Fortsatt med den foreslåtte reformen vil folk kunne bli trakassert, forfulgt og overvåket av myndighetene. Stigmaet og moralismen blir ikke borte selv om man går fra straff til behandling. De bakenforliggende sosiale og private årsakene til at folk utvikler destruktive bruksmønster er fortsatt der. Og mytene om det farlige narkotika blir ikke avlivet. Som en frihetlig stemme ønsker vi å støtte reformforslaget og samtidig si at dette bare må være første skritt. At behovet er der for en større reform som også ser forbi den feilslåtte forbudslinja Norge og de fleste andre land har lagt seg på.

Nå er vinduet for å påvirke. Nå er det enda mulig å overbevise Arbeiderpartiet om at de har en sjanse. Bruk ditt nettverk, skriv debattinnlegg og gjør din innsatts for å bedre livene til de som i dag rammes av en urettferdig og urimelig lov og en urimelig straffelinje.

For rusreform, for verdighet og frihet!  

I denne episoden av aktivistpodcasten Bråkmakern snakker vi om antifascisme, både om hvor vi finner fascisme i dagens samfunn, hvilke typer fascisme fins det og hva vi kan gjøre for å bekjempe fascisme hvorenn vi ser den vokse fram.

-

For å komme i kontakt med oss, send e-post til brakmakern@protonmail.com

-

Vår nettavis: https://brakmakern.com/

Hva er anarkisme og hvordan leve som anarkist i dag, er noen av temaene som diskuteres i første episode av aktivistpodcasten Bråkmakern.